I Varanger er det rødsildra som er selve vårblomsten. Vi har verken hvitveis eller blåveis, men jeg ville uansett ikke byttet om jeg kunne. Rødsildra hører til der jorda er skrinn; den lager store tepper på flatmark og små lysende fargeklatter i berget der landskapet reiser seg i giv akt.
På latin heter sildreslekten Saxifraga – «den som bryter stein». Når man ser hvordan rødsildra klorer seg fast i bittesmå bergsprekker, er det selvsagt fristende å legge sammen to og to. Men navnet har ingen ting med voksestedet å gjøre. Det var rødsildras slektning nyresildre som først fikk navnet, i tråd med signaturlæren, og steinene det siktes til er nyrestein.
– Den danske legen Henrik Smith omtaler hvor utmerket planten er «til at sønderbryde Blærens Steen, oc uddriffue den gennem Pisset», skriber Pål Hermansen boka Våre vakreste fjellplanter.
