tirsdag 15. juli 2014

Luft under vingene



 Jeg lurer ofte på hva som skjer i hodet til fuglene og dyrene jeg tar bilde av.

Kan for eksempel krykkjene føle noe som minner om spenning og glede?

I ukesvis har ungene ligget i reiret på Ekkerøy og sett de andre fly. De voksne er så trygge på vingene at de kan true naboen og slåss så fjæra fyker, eller stupe ned i bølgene etter mat.

Har ungene gledet seg til å slå følge? Har de lengtet etter å ri på vinden?

I disse dager tar de sine første flyturer, og jeg merker meg at de ikke svever fullt så høyt som de voksne. Men jeg innbiller meg at de liker det.




Og noen av dem trenger desperat å komme seg ned til sjøen og ta et bad; de har åpenbart vokst opp i underetasjen et sted i klippeveggen og blitt fulle av dritt fra naboen ovenpå. 




onsdag 4. juni 2014

Islands vakreste besøker Varanger






Joda, Varanger lever opp til sitt rykte som magnet for sjeldne fugler!

Fuglekikkere som kom hit onsdag, kunne raske med seg en harlekinand i utløpet av Meskelv i Nesseby før de krysset en rosenstær i Skallelv.

Rosenstæren har vært på plass noen dager nå, på en foringsplass like ved hovedveien.

Harlekinanda var derimot en nykommer. Nærmeste hekkested er Island, men i teorien kan det ha vært en amerikaner som er på villspor. Arten har tidligere vært å se i Persfjord i Vardø kommune.

Og på halvøya som tidligere har vartet opp med tøyleterne, silkepetrell og hvitvingelerke, der kan alt skje! De neste ukene er de mest spennende for dem som jakter på rariteter her oppe.

(Det mest pønkete bilde av rosenstæren er ikke skarpt, jeg vet det. Men det er såpass illustrerende at jeg viser det okke som.)






torsdag 29. mai 2014

Historien om mitt liv


Man gjør seg så attraktiv man bare kan, men hun gidder ikke late som om hun er bittelitt interessert.


torsdag 8. mai 2014

De biter ikke




KLIKK FOR STØRRE BILDER


De minner til forveksling om knott eller stikkemygg, men de vil ikke ha blodet ditt. Fjærmyggene vil stort sett ikke ha mat i det hele tatt. Unntatt når de er larver, selvsagt – noe skal de jo vokse seg store på.

Og siden de foretrekker råtnende plantedeler, er de en viktig brikke i økosystemet. Ørreten fråtser i dem, det samme gjør småfuglene. Noen ganger ser jeg at til og med brushanen snapper seg en fjærmygg eller fem når de begynner å sverme utpå morgenkvisten.

I USA er det mål tettheter opptil 77.000 mygglarver per kvadratmeter med mudderbunn. Hvis du treffer på en massiv klekking, kan du se skyer med millioner av fjærmygg også i Finnmark.




Selv liker jeg dem best når de svermer i små klynger og lar seg fange med lukkertider rundt 1/20 sekund; da ser de ut som flygende aks. Om da ikke en av dem velger å stå stille i lufta og være blikkfang.







torsdag 20. mars 2014

2. plass i Nordic Nature Photo Contest







Torsdag kveld var det premieutdeling i Nordic Nature Photo Contest, der Audun Rikardsen selvfølgelig tok en suveren seier. Mannen er ikke av denne verden! Gratulerer så mye, Audun.

Selv fikk jeg en reprise på fjoråret, med en andreplass i kategorien Fotoreisen. Her skal man levere en sammenhengende kolleksjon, ikke enkeltbilder.

Bildene er tatt i Lake Clark nasjonalpark i løpet av seks dager i Alaska i juni 2013. (Det er faktisk ett bilde fra hver av de hele dagene vi var der, selv om hensikten var å plukke ut fem bilder som sto godt i lag.)

Stor takk til Bent Olsen som arrangerte turen til Alaska!

lørdag 15. mars 2014

Unaturlig skjønnhet






Det skal være naturlig og riktig. Vanligvis.

Men noen ganger er det bare å la seg forføre. Når man er i Båtsfjord, for eksempel. Sjøen i havna speiler mye mer enn himmelen. Her er det båter og bygninger i gilde farger, og lyskastere på kaia som lager parodier på den ekte soloppgangen.

Ganske surrealistisk, og ikke det minste naturlig. Men det er faktisk sånn det er der menneskene og naturen møtes. Og jeg synes det er ganske fint.




Skjulet der disse bildene er tatt leies ut av Ørjan Hansen og hans selskap Arctic Tourist.

mandag 10. mars 2014

Å klikke i vinkel





Noe man gjør når nebbet er så pokkers langt at man ikke kommer til for å fikse sine egne fjær.

Etterpå: Trøstespising.


Gulnebbstork  (Mycteria ibis) i Chobe nasjonalpark, Botswana.